Indisk restaurant i Petersfield |
Jeg sitter på skrå overfor en kollega fra Oslo-kontoret som viser seg å være fra Valdres. Vi får da straks mye interessant å snakke om, ikke minst at han har gått i klassen til en av mine bekjente i BKM Drammen.
Ved siden av meg sitter den eneste representanten fra Statoil, vå kunde. På grunn av valdres-gjengens "skrå" samtale over bordet, har vi isolert ham helt fra annen dialog rundt bordet. Vi er så interne i språket, at vår litt eldre Statoil-mann kobler helt ut og drikker jevnt og trutt den ene flasken med Kingfisher øl etter den andre. Til slutt blir han rimelig brisen og reiser seg opp, plinger i glasset, svaier litt og gjør seg klar til en tale. Talen føler han nok at han må holde, siden han er den eneste fra kunden (eller Company), som det sies i mine kretser, til stede. Han åpner munnen og begynner.
"On behalf of the King of Norway, and on behalf of Helge Lund, the President, I would like to thank you for this dinner!"
Vi visste ikke om vi skulle le eller gråte, men holdt en høflig fasade. Vedkommende taler satte seg ned igjen, og begynte med en gang å spørre meg om han hadde sagt noe dumt. Vi svarte neida, og da ble han fornøyd med seg selv. Han sovnet ved bordet før middagen var ferdig, men det kom ikke med i møtereferatet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar