Seminaret i Pattaya var nettopp ferdig, det var igjen to timer av dagslyset og jeg bestemte meg for å skippe middagen og gå på boksejakt (geocaching) i Pattaya. Innen jeg kom tilbake, skulle jeg ha bestemt meg for å kutte ut caching i denne byen for en stund, og grunnen er som følger.
Etter å ha spasert forsiktig gjennom Walking Street, den beryktede gågaten i Pattaya, kom jeg ut i et mer rolig område, der de innfødte dro båtene sine på land, pusset, skrubbet og reparterte dem. Jeg skulle opp til de store "Hollywood" bokstavene, som hver natt lyser opp over byen og forteller alle at her er Pattaya City. Den lille boksen skulle ligge gjemt ved den siste, den lille, Y'en.
Noen minutter senere hadde jeg funnet den ekte boksen, og begynte spaserturen tilbake, forbi den meterologiske stasjonen, admiralstatuen oppe på toppen av høyden, forbi politistasjonen og tilbake gjennom walking street til hotellet.
Etter å ha spasert forsiktig gjennom Walking Street, den beryktede gågaten i Pattaya, kom jeg ut i et mer rolig område, der de innfødte dro båtene sine på land, pusset, skrubbet og reparterte dem. Jeg skulle opp til de store "Hollywood" bokstavene, som hver natt lyser opp over byen og forteller alle at her er Pattaya City. Den lille boksen skulle ligge gjemt ved den siste, den lille, Y'en.
Nåja, etter å ha svettet meg rundt hele havna og odden, (som den eneste hvite mannen jeg kunne se),kom jeg endelig opp på veien som førte over åsen opp til utkikkspunktet ved bokstavene. Fra parkeringsplassen gikk en fin liten brolagt trapp, med elegante hvilebenker der armlenene var formet som halen på en sprellende fisk. Trappen sluttet på en stor betongplattform, midt mellom den store Y og A i slutten av Pattaya. Betongplattformen strakte seg langs hele teksten og ga en flott utsikt over byen. Jeg hadde brukt såpass med tid på å finne veien hit, at det nå var blitt skumring. På en utkikksbenk rett ved målet, satt en eldre europeisk herre og klemte på en ung gutt. Jeg gikk rolig forbi, og tenkte at han var like lite lysten på oppmerksomhet som meg, og stoppet opp ved den hvite skjønnskrift Y'en.
En steinhaug foran bokstaven så ut til å være det ultimate gjemmestedet for en cache, og jeg ble svært så forøyd da jeg umiddelbart oppdaget en flott og ny boks som lå der under en stein.
Helt til jeg åpnet den og ristet ut innholdet... Hele boksen var full av små firkantede hasjbiter!
Jeg kastet boksen fra meg, og dekket den med stein igjen. Kikket meg rundt, men ingen så ut til å ha lagt særlig notis til meg. Er det politi her? Jeg var livredd for et øyeblikk og ganske skjelven i buksene. Phuh, jeg trodde noen skulle sprette ut av buskene og kaste meg i et svart hull av fengsel, med fluer og kakkerlakker, skittent vann og tortur.
Det var bra du ikke kom på den "lyse ideen" at du ville ta den med hjem som suvenir..
SvarSlett