 |
| Irans ambassade i Oslo |
Ja, jeg hadde vært i Iran for å forsøke å gjøre business, og ja, jeg hadde utvekslet epost med mine kontakter i Iran i ettertid. Vi hadde sågar hatt møter med ledelsen i det nyopprettede Innovasjon Norge for å få støtte til å starte vår virksomhet der i landet.
På en restaurant i Oslo hadde jeg også hatt et møte med fetteren til hun som eide internettkafeen jeg vanligvis tilbrakte ettermiddagene på Kish Island.
Jeg satt derfor umåtelig pris på invitasjonen, men måtte gå litt i tenkeboksen. Støttet jeg virkelig kuppet der shahen av Iran ble styrtet til fordel for et religiøst regime som var i sterk opposisjon i Vesten. For 25 år siden tok ayatollahene makten i Iran. Hvor mye ville jeg assosieres med dem?
 |
| Iran's revolusjon i 1979 |
Men, på dagen var jeg først på jobb, og ble forsinket slik at jeg ikke rakk hjem for å skifte, slik jeg hadde planlagt. Og ikke nok med at jeg hadde på meg olabukse, den var blitt skitten av veisalt og sørpe fra bilen. Krise!
Det var ingen vei utenom, jeg gikk allikevel,
Da jeg ankom ambassaden og viste frem invitasjonen til vaktene, havnet jeg i en lang kø som gikk opp hele trappen til andre etasje. Her på toppen av trappen sto ambassadøren. Jeg tok ham i hånda, ristet den forsiktig, og sa "til lykke med nasjonaldagen"!
Det var stinn brakke i mottagelsen, og hensikten var å mingle med andre gjester. Det var mange som meg, forhåpningsfulle businessmenn som håpet på napp hos noen. Kanapeene var gode, og mozellen sprudlet.
En person jeg synes å dra kjensel på skilte seg ut i mengden. Jeg irriterte meg over at jeg ikke husket hvor jeg hadde ham fra. Og selvsagt endte rotasjonene i mottagelsen med at jeg på et tidspunkt havnet i konversasjon med fyren. Jeg dristet meg til slutt til å spørre: hvor har jeg deg fra?
"Det må da sikkert være fra avisene, jeg jobber ved det kongelige hoff", sa kongens stabssjef og smilte.
En fullkommen dag!
Jeg har aldri siden blitt invitert til Iran's ambassade.
Ha ha, leit med olabukse da😬
SvarSlett