torsdag 29. januar 2015

India Gate og ensomhetens forbannelse

Det er sjeldent man finner bord for én person på restaurant.
Som venterett ble det servert et syltynt Papadam brød,
med spisskumen, med hakket agurk og myntedressing
Det siste året har jeg fått en spesiell interesse for å prøve ut indisk mat. Hva det kommer av, vet jeg ikke, men det fascinerer meg at med mange av de samme ingrediensene som vårt vanlige norske kjøkken, bare satt sammen på en helt annerledes måte, får man lekre retter som både ser og smaker annerledes enn vi er vant til.

I dag er jeg på min andre vestlandstur denne uken, denne gang med overnatting. Som gjenganger her i Haugesund, har jeg selvsagt vært på de fleste av byens restauranter tidligere. Det var indisk jeg kjente mest lyst til, og da ligger det et flott sted nede ved Smedasundet, ved Amanda Hotell, som heter India Gate.

På veien bortover kaien, i et rufsete vestlandsvær med vind fra sørvest og tendenser til sludd, gikk det opp for meg hvor meningsløst det egentlig er å gå på restaurant alene. Du går liksom ikke på restaurant og ber om et bord til én! Du sier det til hovmester, og ordene faller liksom rett i bakken. Hele restauranten snur seg mot deg og lurer på hvilken stakkar du er som må spise alene.

Nei, man må ha noen å dele de gode opplevelsene med!

Beef Curry til hovedrett. En mild smak, og ikke så sterkt
som indisk mat kan lages. Kjøttet var mørt og godt, det var
et stor pluss og reddet kvelden.
Nåja, slik er det nå engang, med ensomhetens forbannelse. Selv ikke de beste opplevelsene blir fullkomne. Glansen av dem er borte, og når du kommer hjem er det egentlig ingen som er interessert i å høre deg fortelle. Delte opplevelser derimot, kan man dele i årevis og ta opp igjen i alderdommen som et bibliotek av gode minner.

India gate er et helt ålreit sted, med veggene fulle av elefanter, sarikledde kvinner og sure gudestatuetter. Det er sånn passe stort for en middels stor by, men østeuropeisk betjening som ikke kunne norsk, det passet liksom ikke inn. De var hyggelige nok, men jeg vil heller gjøre som på restauranten "Gutta fra Calcutta" i Oslo, sitte og diskutere cricket med innehaveren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar