Gdansk, en septemberdag. Kan ikke la være å minnes morgenen den første september for 74 år siden, dagen da verdenskrigen begynte med et tysk angrep på det gamle postkontoret her i Gdansk. Minnesmerket for hendelsen står bare et kvartal unna hotellet mitt.
Jeg reiser ofte hit for tiden. Vi bygger stålstrukturer til Troll A, og jeg er blitt trainee prosjektleder under den tidligere så beryktede Bruce sine vinger. Han sier rett ut, at nå kan jeg lære av hans erfaring mens jeg gjør planlegging og gjennomføring av viktige møter. I dag har jeg for første gang lansert et incentivprogram i millionklassen. Mitt eget program, designet av meg selv med x, y og z verdier, sliding scales og kontraktshenvisninger. Høres mye ut, men er akkurat som med flykontroll, det er bare en jobb.
Etter jobb ville jeg ut på sykkeltur og hadde fått hotellet til å leie en sykkel til meg. Det var en bysykkel, med bagasjebrett, dynamo og kurv foran med reklameskilt!!! Følte jeg meg dum, da jeg syklet oppover handlegaten med sykkelshorts, Røyken-drakt og hjelm?? Ingen andre hadde hjelm. Ingen andre hadde bysykkel. Men jeg seilte forbi dem på sykkelstien.
Faktisk gikk sykkelstien helt frem til skogsområdet jeg hadde siktet meg inn på. Her oppe skulle det være en hjerteformet cacherute, dedikert til kjærestepar i cachemiljøet. Jeg ville dedikere noen funn til jenta mi hjemme, men fant ingen bokser her ute i skogen, dessverre.
Jeg har alltid hatt et bilde av polske skoger i hodet, at de er dype og mørke, og at villsvinene romsterer rundt på jakt etter trøfler. Denne skogen var ikke svart, den var fin og åpen, og jeg så verken pattedyr eller krypdyr. Bare en masse andre syklister som akkurat som meg kjenner energien strømme på i takt med sanseinntrykkene ute i det grønne.. Tro det eller ei, men jeg begynte å elske denne sykkelturen.
Jeg snudde omsider og lot meg renne nedover mot byen igjen. Selv en bysykkel kan passere 50! Idet jeg nærmet meg handlegaten Grundwalski igjen, den som går mellom alle tre byene i 3-by området, lå en aldeles nydelig park. Her lå det to bokser og ventet, og endelig fikk jeg noe å dedikere til kjæresten. Den første var festet med magnet til en sluse mellom to andedammer. Derfra svingte jeg innom herskapsboligen i parken, før jeg dukket inn i en dyp, svart allé med thujalignende bartrær. En typisk kjæresteplass tydeligvis, for ingen benker var tomme.
Nå er sykkelturen over og logget i dagbøkene. Jeg sitter på min faste hamburgerrestaurant på "det lange markedet", byens verdensberømte torg. De vakre, dekorativt fasadene er opplyst av gule lykter, noe som får de varme fargene til å bli brennheite. Fra husene henger bannere med middelaldermotiver. Turistene svermer opp og ned i den behagelige temperaturen, og ved bordet bortenfor meg sitter en gjeng finske mannfolk og skråler.
Nå er jeg mett. I morgen skal det lanseres nye incentiver og jeg gjør opp for meg (med glede) og rusler rolig langs kanalen tilbake til hotellet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar