Hotellanmeldelse #2: The Spread Eagle

Spread Eagle Hotel & Spa

Noen hoteller er bygget på billigst mulig måte, på flatmark og med standardiserte rom fullstendig uten sjel. Andre hoteller oser av tradisjon og kvalitet, så du kjenner hundreårene i blodet når du vandrer i gangene og portrettbildene på veggene vinker til deg og hilser fra en svunnen tid. Av en eller annen grunn er min erfaring at veldig mange landsbyhoteller i Storbrittannia har denne egenskapen, men så kan det også være at jeg oppsøker nettopp slike. Jeg har nemlig flere på samvittigheten.

Det aller beste av dem har jeg funnet i den lille byen Midhurst, ikke langt unna Petersfield kontoret til Aibel.

Hotellet heter Spread Eagle Hotel and Spa.

Jeg bodde her i forbindelse med en teambuilding vi hadde i K-LAB prosjektet (2011), da det vanlige hotellet inne i Petersfield var fullt. Det gjorde jo ingenting at selve middagen ble servert her på hotellet, i den gamle salen fra middelalderen, dekorert som om det var ridderne av det runde bord som huserte i borgen. Frokostsalen er et skjevt, gammelt bindingsverkshus som står ut i gaten, dvs gaten er bygget rundt huset.

Frokostsalen til Spread Eagle er det hvite huset

Subjektiv opplevelse av hotellet i øyeblikket: 9
Bindeingsverk, mørke paneler, himmelseng, knirking i smale trapper

Utnyttelse av hotellets fasilititeter: 8
Nydelig frokostsal, teambuilding i hallen, spasertur i landsbyen

Kult stæsj: 10
Middelaldersalen, tradisjon i veggene

Mat og service: 8
Engelsk frokost gir alltid høy score

Kvalitet på madrass: 8

Himmelseng med dyp madrass

Sum: 43 av 50 poeng
Hotellindeks (Score * antall netter) = 86

Ørnen ønsker deg velkommen i resepsjonen

Teambuilding med leirdueskyting

Teambulding i riddersalen fra
middelalderen

Svart arbeidsmiljø i praksis

The Scream!

På siste reise til Thailand, ble jeg mer eller mindre ufrivillig vitne til at noen tenkte arbeidsmiljø og sikkerhet i praksis. Nå har jeg kanskje en nese for slikt, men la gå. Det var ihvertfall en svært interessant observasjon.

Men, hvorfor svart?

Hvis du har ankommet Oslo Lufthavns utenlandsterminal i det siste, så har du sikkert lagt merke til at det kjøres en stor markedsføring av 150 års jubileumet for Edvard Munch. Det første du møter er et svært skilt som sier: "The SCREAM is heard all over the world. Welcome to it's hometown!".

Veggene ved rulletrappen baksiden av taxfree-butikken er dekket med svart folie. Over folien henger replika av noen av Munchs kjente verker.

Da flyet vårt ble kansellert tirsdag 15. januar, ble vi geleidet ut denne veien. Akkurat da var det vernerunde med taxfree butikken, og idet jeg passerte, oppfattet jeg at butikksjefen klaget over at den svarte folien dekket hele rømningsveien til butikken. Det vil si, dørene lot seg åpne, men de som sto innenfor og skulle ut, hadde ingen oversikt over hva som var på baksiden. Slik kunne man rase ut av butikken og slå folk i korridoren bevisstløse med døren.

Da jeg kom tilbake fra Thailand en uke senere var jeg litt spent på hva som hadde skjedd med rømingsveien og den svarte folien.

Som dere kan se av bildet mitt under, har de laget en liten firkantet glippe i folien. Det er ikke for at passasjerene skal smugkikke på varene, men for at de som åpner døren innenfra skal se om det er folk i veien eller ikke.

Så får vi håpe at rømningsveien aldri blir brukt!

Flyplassens egen hjemmeside har en nyhetsartikkel om denne Munch-kampanjen. Den kan du se her!

Slosskamp i kirken

Sjømannskirken i Pattaya

Det finnes mange norske etablissementer i Pattaya. Du har Mr. Eriks Scandinavian Bar nede på Beach Road, der det går an å se langrenn på NRK midt i tropevarmen i helgene. Så er det Viking Pub, Håkons Cafe, Tores Brune og sikkert en 7-8 andre steder hvor det norske flagget vaier i brisen som en hemmelig kode for å få oss til å røpe vår skjulte identitet.

Men, det norskeste av de alle må være Sjømannskirken.

Jeg kom til kirken i formiddag, litt engstelig for hva jeg ville møte. Jeg er jo ingen kirkegjenger til vanlig. I hagen var det satt opp ca. 50 stoler, og i skyggen under hustaket var det rigget opp et alter og en talerstol. Jeg fant meg respektfullt en plass på bakerste benk, og betraktet menneskene som kom inn porten, hilste på hverandre og fant seg hver sin plass.

Omtrent samtidig med meg kom en kar i bar overkropp og en tydelig skjev beinbygning, som om han hadde seilt på seilskuter i baut og alltid rettet seg opp mot himmelen. At han ikke hadde vært et av Guds beste barn ble fort åpenbart, for han hadde ikke før satt seg på stolen rett foran meg før han fyrte opp en sigarett mens han snakket høyt og snøvlete til både prest og damer.

Fra gudstjenesten. Menigheten synger "Navnet Jesus
blekner aldri". Tore Nærland med rød skjorte

Etter en stund ble han tydelig provosert av en kommentar fra en annen kar, som satt sammen med sin thai kone på høyre fløy. Han spratt opp, tok strupetak på fyren og truet ham med å kutte av noe og stappe det i halsen på ham. Banneordene haglet veggimellom som maskingeværskudd på den sjokkerte forsamlingen. Noen reiste seg for å skille kamphanene, andre reiste seg i protest mot slik ordbruk i kirken.

Det hele endte med at det tilslutt ble sagt unnskyld fra begge parter, men innledningen til min første gudstjeneste i sjømannskirken var jo blitt litt spesiell da.

Presten selv må enten være livredd for konfrontasjoner eller litt fjern, for han virret rundt og lette etter assistenten sin og fikk ikke med seg episoden. Jeg velger å tro at han var det siste, men nå hadde han ihvertfall fått en fin måte å begynne prekenen på, ved å snakke om tilgivelse.

Det ble etterhvert ev veldig hyggelig dag. Både presten og diakonen var veldig imøtekommende, og var godt kjent med Aibels virksomhet. De visste tilogmed at min kollega Eirik skulle flytte til Norge for å overta jobben som HMS sjef for selskapet.

Ved kirkekaffen havnet jeg sammen med fredsaktivisten
Tore Nærland
www.bikeforpeace.no 

Til stede var også Tore Nærland, som sykler verden rundt for fred. Han hadde nylig syklet i Burma, nå kjent som Myanmar, som er et av nabolandene til Thailand. Tore holdt et innlegg under kirkekaffen der han fortalte litt om turen, og litt om sitt forhold til Aung San Suu Kyi, fredsprisvinneren og politikeren, som han betraktet som den ledende fredsaktiviet i dag, og i historisk perspektiv på linje med Martin Luther King og Nelson Mandela. Han oppfordret sjømannskirken i Pattaya til å støtte et prosjekt for å samle inn datamaskiner til de som tidligere hadde sittet fengslet for sin tro og overbevisning i Myanmar, og som nå hadde det vanskelig med å finne seg arbeid.

Før jeg takket for meg og gikk hjem, ble prosjektet vårt invitert til en hyggekveld i Sjømannskirken, noe som kan være en fin ting å arrangere når site-teamet er fulltallig utpå våren en gang.

Kirkekaffe i Sjømannskirken

Tore Nærland holder innlegg, overrekker en T-skjorte med bilde av

Aung San Suu Kyi til presten og forteller om sin sykkeltur i Burma.

Planespotting og deicing i Frankfurt

Utsikt fra sete 15K i en B777 under deicing.
Ved gjerdet der borte står 3 Planespottere

Det finnes mange hobbyer. Og det finnes tidsfordriv.

Det er stor forskjell på disse ordene. En hobby er å gjennomføre aktiviteter som isolert sett har en opplevd verdi. Tidsfordriv er å fylle et tomrom i tiden med noe som får opplevelsen av tomrommet til å bli lettere.

For meg er det å se på livet på en flyplass et tidsfordriv. En av de første eksamenene vi tok på flygelederstudiet het "Aerodromes" eller rett og slett "Flyplasser". Jeg har derfor bedre bakgrunn for å forstå hva som myldrer og rører seg på en flyplass enn mange av de som sitter i flykabinen rundt meg.

De tre gutta som sto langs Airportring i Frankfurt, rett under kontrolltårnet, hadde en spesiellt hobby. De var Plainspottere, eller flyentusiaster som står med kikkert og kamera og holder statistikk med hvilke flytyper og registreringsnummer som passerer foran øynene sine. Har Thai Airways, som jeg nå sitter på med, 27 flt av typen Boeing 777-300, så kan du vedde på at gutta der ute ved gjerdet har bilde av dem alle sammen. Bare gå inn på følgende side, og se om jeg ikke har rett:

http://www.planespotters.net/Airline/Thai-Airways-International

Grunnen til at flyet vårt står akkurat her, er at vi skal gjennom deicing prosedyren. Å deice betyr å fjerne snø og is på flykroppen, slik at ikke det former seg islag eller klumper på flykroppen som kan endre flyegenskapene, låse mekaniske innretninger eller løsne og gå i motoren.

Her på EDDF, Frankfurt Internasjonale Flyplass, som er Europas nest største, bruker de spesialdesignede maskiner til å påføre kjemikalier for deicing. Jeg leser Vestergaard Deicing Systems på bilene, samt Elephant 1, 2 og 3. Dette er biler bygget av et dansk firma, i Roskilde. Se denne hjemmeside for mer info:

http://www.g-vestergaard.com/product-line/aircraft-deicing.html

Væsken som blir sprøytet over flykroppen er oransje. Det renner nedover motorer, vinger og flykroppen, og vips er flyet trygt å reise med, selv under ufyselige vinterforhold. Disse deicing kjemikaliene er blant det største miljøtruslene på en flyplass, for petroleumsbaserte kjemikalier kan forurense grunnvannet veldig. Flyplassene har derfor spesielle områder for påføring av deicing, slik at kjemikaliene kan fanges opp før det renner ut i grunnen.

Deicing stasjonen på EDDF

To tekniske problemer med Thai på en dag!

Jeg begynner å ane virkelig uråd når motordekslene
åpnes i Frankfurt

Jeg sitter på Gardermoen, ved Norges siste pølsekiosk og venter. Flyet fra Thai Airways har tekniske problemer og ny informasjon er ventet. Har kjøpt en god kopp norsk kaffe og åpner en bok jeg har fått anbefalt.

Spørs om det blir noen verifikasjon i morgen som planlagt....

Oppdatering kl. 1330: Flyet er kansellert, alle passasjerer får transport til Clarion hotell og lunch, middag inkludert. Ny avgang i morgen klokken 12. Hva gjør vi nå?

Oppdatering kl 1350: Jeg ringer Viatravel og får høre at jeg er booket om med Thai Airways via Frankfurt med avgang kl 20:50. Vi må uansett ned og hente ut bagasjen på bånd nummer 9.

Oppdatering kl 1410: Har hentet bagasjen og får beskjed hos Thai skranken at vi må vente på General Manager som skal komme med nye billetter til oss.

Kaffe og ny bok ytterst på utenlandspiren på OSL

Oppdatering kl 1520: Ny billett er mottatt, via Frankfurt, og nå har jeg sjekket inn på nytt. Fått matkupong som jeg skal bruke hos O'Learys.

Snakket med flere reisende med felles skjebne som meg. Alle i turistklasse ble henvist til Clarion Hotell, mens vi som har betalt mer enn et snes laken for turen, har fått litt mer service. Noen er booket via London, andre via Frankfurt til sine respektive reisemål.

Selv må jeg nå gjøre om på planene for min verifikasjon i morgen, og jeg må forsøke å finne ut hvordan jeg varsler min transport i morgen tidlig



Utsikten fra den nye O´Learys på OSL



Hva slags fly går mellom Frankfurt og Bangkok? Kanskje får jeg endelig prøve Airbus 380. Oppdatering følger!

Oppdatering kl 1630: Har sendt mail til kontoret om forsinkelsen, og snakket med prosjektleder på telefon. Verre er det med transporten. Også her sender jeg en mail for å fortelle om forsinkelsen og flybyttet.

Oppdatering kl 1930: Vi er i Frankfurt, og skal gå ombord i nytt fly. Vi er bare 6 timer forsinket, og jeg kan fortsatt rekke en times arbeid i morgen.

Opppdatering kl 2030: Flyet skulle gått for en halvtime siden. Kapteinen kommer på intercom og sier på et begredelig engelsk at det er kø for deicing, at det er forsinkelser pga snø. Skal ta av på bane 25S om ca. 45 minutter.

Lettere irriterte passasjerer i koe paa OSL

Oppdatering kl 2230: Jeg er nå halvveis i den nye boken og har prøvd ut setet inn B777-300 maskinen i et par timers tid allerede. Dekslene til motorene har blitt åpnet, og noen kjeledresser står på bakken rett under meg og diskuterer. Kapteinen kommer på intercom igjen og forteller at flyet dessverre har tekniske problemer, og at avgangen er utsatt til klokken 10.00 neste morgen.

To ganger på en dag opplever vi altså at et fly fra Thai Airways blir kansellert pga tekniske problemer. Hva er oddsen for det?

Oppdatering kl 0000: Sitter nå på Sheraton Hotel i Frankfurt, og har spist kveldsmat på flyselskapets regning. Må vaere på flyplassen igjen i morgen tidlig klokken 0800. Har ringt Viatravel og bedt dem ringe til hotellet mitt i Pattaya og si at jeg ikke kommer frem foer 0500 natt til torsdag. Må fortsatt få tak i sjåfören min fra flyplassen og ned. Stakkaren blir vel ventende i nesten et dögn för jeg kommer.

Matkupongen vi fikk

Endelig ombord i B777-300 flyet i Frankfurt

Skilt som viser vei til kveldsmat buffet paa Sheraton Hotel i Frankfurt

 

Kveldsmaten

Topp 10 hoteller i Norge

Dr. Holms Hotell på Geilo er Norges beste hotell

Jeg har gjort en oppsummering av mine hotellopphold i Norge, og kommet til at jeg kan telle 101 overnattinger på 36 forskjellige hotell de siste årene.

Etter å ha vurdert de forskjellige hotellene, basert på mine helt spesielle kriterier, har jeg kommet frem til min egen helt spesielle Topp 10 liste over gode hoteller i Norge.

Kriteriene er (1-10):

* Subjektiv opplevelse av hotellet der og da
* Hvordan jeg/vi har fått utnytte hotellets fasiliteter (jo flere fasiliteter, jo bedre)
* Kult stæsj som gjorde inntrykk
* Mat og service på hotellet
* Kvalitet på madrassen (om jeg sov godt, slik hensikten er)

Basert på poengscore av disse kriteriene, er følgende de beste 10 hotellene i Norge:

Geilo	Dr. Holms Hotell	38
Geilo	Vestlia Resort	38
Stavanger	Clarion Hotel	36
Bergen	Radisson Blue	36
Stavanger	Rica Forum Hotel	35
Gol	Storefjell Resort	35
Stavanger	Quality Airport Hotel	31
Haugesund	Rica Maritim	31
Haugesund	Scandic Hotel	31
Bergen	Scandic Bergen City	30
Bergen	Grand Terminus	30

Quality Airport Hotell på Sola har betydd mest for meg personlig

Hvis jeg multipliserer poengscore med antall overnattinger får vi et annet bilde. Dette tallet indikerer hvilken betydning hotellet har hatt for meg personlig i mitt yrkesaktive liv:

By	Hotell	Poengscore	Antall netter	Hotellfaktor
Stavanger	Quality Airport Hotel	31	14	434
Stavanger	Clarion Hotel	36	8	288
Haugesund	Rica Maritim	31	6	186
Bergen	Scandic Bergen City	30	6	180
Bergen	Radisson Blue	36	4	144
Haugesund	Rica Saga	22	6	132
Geilo	Dr. Holms Hotell	38	3	114
Stavanger	Rica Forum Hotel	35	3	105
Stavanger	Thon Hotell Maritim	26	4	104
Haugesund	Scandic Hotel	31	3	93

Peisestuen i Mary-Anns Polarrigg, mel selskinn på bordet og utstoppet isbjørn

Jeg har gitt norske hoteller 3 tipoengere. Det vi si at hotellet i nevnte kategori skiller seg vesentlig ut og er minneverdig.

Storefjell Resort får 10 poeng for utnyttelse av fasiliteter.
Her har vi hatt squash turnering, gått skirenn, spilt minigolf, danset med barna og vært i spa med vannsklie

Raddisson Blue i Bergen får 10 poeng for madrass
Det var helt tydelig fra første stund at dette var den beste madrassen jeg har sovet på

Mary-Anns Polarrigg i Longearbyen får 10 poeng for kult stæsj
Sier seg selv, når det står i utstoppet isbjørn i peisestuen, i tillegg til mye autentisk polarutstyr