Brno, og da jeg glemte passet mitt i Wien

Inngangen til fabrikken, sett fra kontor/kantine

Oktober 2012, det er den fjerde uken på rad jeg reiser til utlandet med jobben. Bonuspoengene hagler inn, sølvkortet er på vei og hjemme ligger utkastet til neste bonusreise med fruen.

Vi har besøkt Brno i Tsjekkia, et sted man registrerer på kartet og tenker at her er det for brunt, og for mange konsonanter til at man ønsker å reise dit. Som vanlig i slike lettvinte konklusjoner, så tar man feil.

Brno er en koselig gammel by med 400000 innbyggere, og hele 6 universiteter. Her er over 100 år med industri og et voksende forskersanfunn med på å binde byen fast i både fortid og fremtid. Optimisme, ryddighet og relativ velstand er stikkordene jeg sitter igjen med.

Selve fabrikken vi besøkte var 125 år gammel, men hadde en imponerende og svært moderne automatisert produksjon. Flere roboter på ett sted enn jeg har sett noe sted tidligere, bortsett fra på Megafactories serien på Discovery Channel.

Den kvelden vi tilbrakte i Brno, spiste vi på et utmerket sted. Kanskje ikke mest stilfullt interiør, men maten.... Å Gud, den var god. Biffen smeltet på tungen og sausen var perfekt smakstilsatt så det kjentes velbehagelig i flere timer etterpå. Min kollega spiste kaninstek, med den samme opplevelse av gastronomisk nirvana.

På utsiden av kneipen vår lå butikker med kjente merkevarer som Zara og Bata, et stort hyggelig torg og en følelse av trygghet man slettes ikke har i vår egen hovedstad. Det lokale ishockey laget spilte storkamp i Praha, og alle Tv skjermer viste kampen. Ingen lot til å bry seg om at det samtidig var Champions League kamp, der Chelsea fikk juling av Shaktar Donetsk sine 7 brasilianske stjerner. Studenter, som det naturlig nok var mange av i en by med så mange universiteter, flokket seg sammen i grupper på torget og rundt skjermene, iført røde og hvite skjerf og med store vuvuzelaer for å feire hver scoring.

Tre av disse studentene var norske, og til en ukjent landsmann som meg kunne de fortelle at det var omtrent 90 andre Ola og Kari som studerte medisin sammen med dem.

Brno vant over Praha, morgenen opprant med nydelig varmt høstvær. Hotellet var flott og revisjonen gikk bra.

Det var derfor med en oppstemt følelse vi dro tilbake til Wien flyplass for å ta flyet tilbake til Norge. Noe rikere på opplevelser, og mye mer overbevist om at Brno kunne være et godt sted å satse litt investeringer i fremtiden. Se på kartet, det ligger midt i Europa!

Men så var det Wien da.... En by med så mye kulturell bagasje at den fortjener en egen spalte.

Jeg sjekket inn litt trøtt og sliten etter en lang tur, og hadde en uggen følelse av å ha glemt noe. Vel gjennom sikkerhetskontrollen og nesten fremme ved gaten oppdaget jeg hva det var, jeg hadde lagt igjen passet mitt i check-in skranken og flyet var godt i gang med boarding!!

Jeg fortalte dette til min kollega, uten å stresse, siden jeg antok at det eneste logiske for rødstrømpen (ikke ment fornærmende, men ser du en Austrian Airways ansatt så skjønner du) var å bringe mitt viktigste dokument til boarding disken.

Og ikke før jeg hadde fortalt dette, så kom en rødstrømpe seilende på en motorisert sparkesykkel. Jeg ble ropt opp og gjenforent med meg selv. En lærerik opplevelse, som skapte litt humring blant de andre reisende.

Men hva gjorde vel det? Da flyet gikk hadde jeg alt jeg trengte, og jeg var den eneste passasjeren på de tre radene med business seter foran forhenget.