Den skjulte perlen Gent

Kanaler i Gent

Jeg har ikke for vane å bli positivt overrasket over byer jeg besøker. Jeg skulle nå til Gent, en for meg ganske ukjent by i et land jeg ikke har noe spesielt forhold til. Fra tidligere har vi fått dårlige vibber med belgiske nyer, etter at vi i 2000 kjørte gjennom byen Mons på vei hjem fra Frankrike. Det hjelper ikke med alle spøker som finnes om "mange byer i Belgia".

Gent viste seg å være et herlig unntak fra betraktningen over. Den befinner seg i hjertet av Belgias sykkelmekka, Flandern, og en av vårklassikerne, Gent - Wevelgem, starter da også her i byen. En stund etter denne turen oppdaget jeg at amerikanske Amazing Race var innom her i en av sine sesonger, antagelig ikke helt uten grunn.

Grafittismuget i Gent

Jeg ankom etter mørkets frembrudd, og da jeg skulle ut og finne meg en restaurant å spise middag på, oppdaget jeg at byen var full av koselige kanaler og handelshus fra Flying Dutchman tiden. Mange store åpne plasser, men også trange smug. Middelalderborg, store kirker med rosevinduer og eldgamle gildehus.

I nærheten av gildehuset for fiskere, fant jeg et slikt smug, med tilhørende informasjonsskilt. Det het "gyngende fisker smuget", og dette kryptiske navnet er en henspeiling på en usunn aktivitet som fiskerne oppsøkte her inne. Smuget var inngangen til en av byens mest populære spiseplasser.

Et annet smug var dedikert til graffiti. Fritt frem for alternative kunstnere. En smart ide, hvis man vil unngå at denne grisete kunsten blir synlig over hele den vakre byen.

Jeg traff min kollega iført Chelsea-drakt på det nærmeste man kunne komme en fotballpub i byen. Det var onsdag og Champions League kamp mot Juventus. Den nyinnkjøpte brasilianeren Oscar hadde scoret to mål, noe jeg ble gjenfortalt med stor iver mens jeg ventet på maten.

Jeg bestilte spare-ribs med honningsaus, og ble slått i bakken av hvor godt dette smakte. Nesten så jeg sleiket tallerkenen ren etterpå for å få med meg alt. At italienerne scoret to mål og reddet uavgjort, la derfor ingen demper på min positive førsteopplevelse av en ny by i Belgia.

Neste gang kommer jeg med sykkel!

Da kanadieren gikk rundt i Køben

CRJ 900 fra SAS

På veien fra Gdansk i dag med SAS sin regionaljet av typen CRJ900 (Canadair) dukket vi inn i et bomullslag over Sverige, før vi plutselig kom ut i klart vær over Falsterbro-halvøya, den med kanalen, og fikk storbyene Malmø og København i sikte.

Falsterbro er et av Europas mest spennende steder å studere trekkfugler, og er spesielt kjent for sitt rovfugltrekk. Sverige er heldige slik, med to ekstreme fugletrekkområder, for også Hornbogasjøen med sine titusener av traner er av det svært spesielle slaget.

I dag var det ikke rovfugler som seilte over Falsterbro, men en blikkboks med meg ombord. Kapteinen siktet tilsynelatende på den lille øya Flakfortet, for med denne kunstige øya med et lite fort på, svingte vi venstre og inn mot bane 22L. Jeg la merke til at det blåste kraftig, for vinden lagde striper i bølgene. Vinden kom litt på skrå til høyre for landingsretningen, og der nede i vannet kunne jeg se både måker og skarver som kjempen sin tapre kamp for å holde seg svevende rett over bølgetippen.

Cricket på O'Learys på EKCH

Plutselig, idet vi passerte motorveien, fikk flyet et lite løft, og vi svevde ekstra langt innover rullebanen før kapteinen fikk oss nært nok til å vurdere landing. Men da, igjen, kom vinden og tippet flyet mot høyre, slik at vingetuppen på min side av flyet tippet raskt ned mot bakken. Straks flyet var i balanse igjen, ga flyverne gass og opp i himmelen gikk vi igjen.

Det spesielle med å gå rundt for en ny landingsrunde i København er at man må inn et annet lands territorium for å begynne en ny innflyging. Men, så fikk jeg til gjengjeld se de flotte sør-svenske områdene på nytt. Spesielt det vridde hvite tårnet i Malmø kom tett på, der vi i 4000 fots høyde svevde rundt i grenseland.

Neste landingsforsøk gikk OK, og nå sitter jeg og spiser på o'Learys før avreise til Brussel om en halvtime. Koser meg med litt cricket i ventetiden, og tenker at vi om et halvt år snart skal til cricket-land.

Gdansk i september

Gdansk, en septemberdag. Kan ikke la være å minnes morgenen den første september for 74 år siden, dagen da verdenskrigen begynte med et tysk angrep på det gamle postkontoret her i Gdansk. Minnesmerket for hendelsen står bare et kvartal unna hotellet mitt.

Jeg reiser ofte hit for tiden. Vi bygger stålstrukturer til Troll A, og jeg er blitt trainee prosjektleder under den tidligere så beryktede Bruce sine vinger. Han sier rett ut, at nå kan jeg lære av hans erfaring mens jeg gjør planlegging og gjennomføring av viktige møter. I dag har jeg for første gang lansert et incentivprogram i millionklassen. Mitt eget program, designet av meg selv med x, y og z verdier, sliding scales og kontraktshenvisninger. Høres mye ut, men er akkurat som med flykontroll, det er bare en jobb.

Etter jobb ville jeg ut på sykkeltur og hadde fått hotellet til å leie en sykkel til meg. Det var en bysykkel, med bagasjebrett, dynamo og kurv foran med reklameskilt!!! Følte jeg meg dum, da jeg syklet oppover handlegaten med sykkelshorts, Røyken-drakt og hjelm?? Ingen andre hadde hjelm. Ingen andre hadde bysykkel. Men jeg seilte forbi dem på sykkelstien.

Faktisk gikk sykkelstien helt frem til skogsområdet jeg hadde siktet meg inn på. Her oppe skulle det være en hjerteformet cacherute, dedikert til kjærestepar i cachemiljøet. Jeg ville dedikere noen funn til jenta mi hjemme, men fant ingen bokser her ute i skogen, dessverre.

Jeg har alltid hatt et bilde av polske skoger i hodet, at de er dype og mørke, og at villsvinene romsterer rundt på jakt etter trøfler. Denne skogen var ikke svart, den var fin og åpen, og jeg så verken pattedyr eller krypdyr. Bare en masse andre syklister som akkurat som meg kjenner energien strømme på i takt med sanseinntrykkene ute i det grønne.. Tro det eller ei, men jeg begynte å elske denne sykkelturen.

Jeg snudde omsider og lot meg renne nedover mot byen igjen. Selv en bysykkel kan passere 50! Idet jeg nærmet meg handlegaten Grundwalski igjen, den som går mellom alle tre byene i 3-by området, lå en aldeles nydelig park. Her lå det to bokser og ventet, og endelig fikk jeg noe å dedikere til kjæresten. Den første var festet med magnet til en sluse mellom to andedammer. Derfra svingte jeg innom herskapsboligen i parken, før jeg dukket inn i en dyp, svart allé med thujalignende bartrær. En typisk kjæresteplass tydeligvis, for ingen benker var tomme.

Nå er sykkelturen over og logget i dagbøkene. Jeg sitter på min faste hamburgerrestaurant på "det lange markedet", byens verdensberømte torg. De vakre, dekorativt fasadene er opplyst av gule lykter, noe som får de varme fargene til å bli brennheite. Fra husene henger bannere med middelaldermotiver. Turistene svermer opp og ned i den behagelige temperaturen, og ved bordet bortenfor meg sitter en gjeng finske mannfolk og skråler.

Nå er jeg mett. I morgen skal det lanseres nye incentiver og jeg gjør opp for meg (med glede) og rusler rolig langs kanalen tilbake til hotellet.