Mitt møte med Songkran - på verftet

På lang rekke satt ledere av forskjellig
slag og mottok velsignelse fra de ansatte

Noe av det første jeg ble konfrontert med da jeg ankom kontoret i Laem Chabang denne gangen, var om jeg  hadde planlagt å komme ned til Songkran festivalen. Med hånden på hjertet (og med noe skam) kunne jeg svare at det var ikke min intensjon. Jeg hadde jo ikke engang hørt om festivalen.

Vel, nå har jeg det, og kan fortelle at Songkran er Thailands nyttårsfeiring, feiret i flere århundrer. Og som alle andre skikker, så har den stadig utviklet seg på godt og vondt.

Den gode delen skal jeg fortelle om nå.

Mange bruker fridagene i forbindelse med høytiden, eller festivalen som de kaller det, til å reise hjem til sitt opprinnelige hjemsted for å gjøre ære på de eldste i landsbyen. Da tar man vann som har rent ned over en buddha statue i kopper, heller vann i håndflatene deres, og ønsker dem hell og lykke og en god helse. Vannet er et symbol på renselse, og har ofte urter i seg.

Siden Songkran faller på den varmeste tiden av året i Thailand, har dette utviklet seg til regulære vannkriger med hageslanger og store vannpistoler. Kalk (eller baby talkum) kastes eller smøres i ansiktene på hverandre. I kontrollerte former er også dette en hyggelig skikk, og det var ikke fritt for at også kollegaene på Aibel så frem til dette, på fredag kl. 3.

En viktig del av seremonien er at vannet som brukes først
skal renses av buddha-statuen. Noen bruker også anledningen
til å avlegge nyttårsløfter (akkurat som i vår kultur)

Presis på tiden var det smekk fullt i kantinen, og lederne i selskapet (deriblant meg) ble plassert på stoler fremme ved musikkanlegget. Og på en lang rekke, kom alle de ansatte med renset vann fullt av velluktende urter og helte i håndflatene våre. Vi ønsket hverandre på denne måten "Happy Songkran", som underforstått er at "må vi leve lenge nok til å møtes slik også neste år".

Når alle hadde gjort sine lykkeønskninger, var det iskrem til alle, vannkrig og gruppebilder.

Ikke fritt for at det ble litt kaldt å avslutte arbeidsdagen innendørs i kald aircondition, og aldri har jeg kommet våtere og mer sølete tilbake til et hotellrom.

Meg og Kanjanapa, vår dyktige innkjøps-leder

Suriya er prosjektleder for Aibel Thailand, og fikk virkelig
gjennomgå (ikke helt ufrivillig da) under vannkrigen

Odd Asle, som jeg har jobbet med på forskjellige
prosjekter i snart 7 år, er øverste norske leder
på prosjektet i Thailand

Is, frukt og snacks til alle etter velsignelsen