Houston - et kruttsterkt førsteinntrykk

Ikke for sarte mager, Texas Bar-B-Q...

Flyplassen i Houston heter George Bush Intercontinental Airport. Flyselskapet Continental har, passende nok, en base her. Flyplassen har 5 terminaler, med navn fra A til E. Jeg lander her om morgenen torsdag 9. februar 2008, kommer inn på terminal E og må gå gjennom lange haller for å nå bagasjebåndene. Alle skiltene i terminalen er tospråklige, engelsk og spansk. Rett foran meg går et ektepar med skikkelig Texas-stil, cowboyhatt og frynset skinntrøye.

Det er 10 minutter med shuttle-buss for å komme til leiebilområdet. Her får jeg utlevert en splitter ny Toyota Camry! Den hadde jeg ikke regnet med..... Etter noen kilometer begynner det å bråke voldsomt på bakhjulet, så jeg må stoppe inntil veien for å sjekke. Der finner jeg en plastikkpose klistret til det limet som en gang holdt merkelappen på det nye dekket.

Ganske snart kommer jeg ut på Sam Houston Tollway, en enorm motorvei som går rundt hele byen. Kryssene jeg kjører gjennom har minst 4 etasjer, og kan romme flere Drammen Havn hva antall biler angår. Jeg kan hele tiden skimte skyskraperne langt der borte. For et enormt område denne byen dekker!

Jeg husket ikke nummeret på adressen til vårt kontor i Houston, men gaten heter Jackrabbit Road. Jeg begynner ganske enkelt med nummer 1 og jobber meg utover. et stykke å kjøre, men til slutt kommer jeg til nummer 8909. Et flott og stort bygg, mye bedre enn forventet. Ikke noe Aibel skilt, men Drilling Controls Inc.

Også her blir jeg møtt med et skilt med navnet mitt på, dette er tydeligvis en praksis som amerikanerne forstår deg på.

Jeg ankommer kontoret i passe tid til lunch, og Tom og Rob tar meg med på en Texas Bar-B-Que restaurant i nærheten. Det er et sted som ser ut til å passe en blanding mellom truckdrivers og cowboy, og den er en tanke mer ville vesten enn jeg var mentalt klar for. Men, det er jo her vi er, så det får bare stå til!

Vi blir servert røyket og skivet biff, pølse og en masse heftig sterk  BBQ saus. Smaken av sausen er underlig, jeg vet ikke om den smaker godt, eller om jeg er kvalm. Sikkert er det at den umiddelbart lager stormende uro i magen min. Selv om jeg er svært sulten, så tar jeg det litt rolig med den sausen, og tygger meg gjennom biffen uten hjelp. Pølsa står forresten ikke langt tilbake fra polske grove, fettfylte militære pølser.

Ved siden av restauranten er den en flyplass for småfly. Lurer på om denne sausen hadde fungert som drivstoff? Har det rakettmotorer kanskje?

Rob og Tim gliser nok ekstra over den
brennheite velkomsten de ga meg