Songkran, vannkrig og engelsk frokost

Restaurant og hotell Rosie O'Grady ligger nederst i Soy 7

Ved hjelp av concierge tjenesten på hotellet har jeg klart å finne frem til en engelsk restaurant i Pattaya hvor de serverer ordentlig engelsk frokost. Min favoritt! Toast og speilegg, tykk bacon, sausage (ja jeg sier det på engelsk, for slike pølser får man ikke i gamlelandet) og stekt tomat. Nam!

Men, det jeg ikke var forberedt på i morgentimene før avreise til flyplassen, var at Songkran feiringen gjorde luften noe fuktigere enn normalt.

Det er ikke langt fra Hilton til denne restauranten. Faktisk kan jeg se ned på den fra hotellrommet mitt. Men, for å komme dit, må jeg gjennom en av de mest høylytte gatene i byen, Soy 7. Her ligger det barer etter hverandre nedover hele gaten, og selv om jeg tok på meg min strengeste mine, så kunne jeg ikke unngå å bli søkkvåt før jeg var halvveis nedover gaten.

Men, hva er vel ikke en ekte engelsk frokost verdt? Selv ikke Songkran på sitt absolutt verste var nok.

Å bli sprutet på av kollegaer er OK som en slags teambuilding. Å bli sprutet på av barn som leker og har det gøy er også OK. Men, når ukjente voksne ignorerer ditt ønske om å forbli tørr, og spruter deg søkkvåt med verdens største vannmaskingevær, kaster kalkbomber og flirer hånlig mot deg, det er ikke gøy.

Enda godt at det går an å hente frem kofferten og skifte til tørre klær!

Hotellbråket i Rotherham

Carlton Park Hotell, Rotherham, UK

I min rolle som HSE og Q leder i Vincent separasjons-

prosjektet, dro jeg to ganger med min kollega Tor Moxnes, til Rotherham i England for å inspisere aktivteten hos det mekaniske verkstedet Charles Thompson. Der bygget de en syklonpakke som Tor hadde ansvaret for.

En av mine oppdagelser på det første besøket, var forekomstene av asbest i skilleveggene mellom de to hallene. Slike forkomster skal man ha register over, og gjøre risikovurdering av årlig, på samme måte som med kjemikalier. Slik er "mat" for en revisor, og det ble derfor til at jeg ble med på en andre tur til denne leverandøren i Yorkshire.

Vi bodde på det samme hotellet begge turene, i nabobyen Rotherham. Carlton Park Hotell, et hotell med ambisjoner om å være egnens beste danseplass for de som er 40+. Kilometerlange korridorer med branndører minnet meg om den gamle skolen min Bailbrook College, og jeg fikk et rom med mørkerøde plysjgardiner.

Det var på denne andre turen at det ble bråk på naborommet. Det smalt i veggene, høye stemmer og skrik, og så ble det stille. Midt på natten. Jeg tenkte, "døde det noen der inne nå?" og ringte resepsjonen for å melde fra. Tok litt tid før jeg sovnet igjen, selvsagt, var jo bekymret for dama der inne. Så, etter en liten stund begynte de igjen på samme måten. Smell i veggene, høye stemmer og skrik!

Da ringte jeg vakten for andre gang. De hadde vært der oppe tidligere og bedt dem å roe seg, men nå skulle de kastes ut av hotellet, var beskjeden jeg fikk.

Ganske riktig, det ble stille resten av natten, og jeg våknet opp noe trøttere enn det jeg foretrekker til et revisjonsbesøk.

På vei ut av døren kikket jeg inn i dansesalen og så for meg nattens helter svinge seg til enmannsbandets elektroniske klissemusikk. Skjer sannelig litt av hvert på slike steder.

Mekanisk verksted i Kilnburn, UK, Charles Thompson

Mitt møte med Songkran - på verftet

På lang rekke satt ledere av forskjellig
slag og mottok velsignelse fra de ansatte

Noe av det første jeg ble konfrontert med da jeg ankom kontoret i Laem Chabang denne gangen, var om jeg  hadde planlagt å komme ned til Songkran festivalen. Med hånden på hjertet (og med noe skam) kunne jeg svare at det var ikke min intensjon. Jeg hadde jo ikke engang hørt om festivalen.

Vel, nå har jeg det, og kan fortelle at Songkran er Thailands nyttårsfeiring, feiret i flere århundrer. Og som alle andre skikker, så har den stadig utviklet seg på godt og vondt.

Den gode delen skal jeg fortelle om nå.

Mange bruker fridagene i forbindelse med høytiden, eller festivalen som de kaller det, til å reise hjem til sitt opprinnelige hjemsted for å gjøre ære på de eldste i landsbyen. Da tar man vann som har rent ned over en buddha statue i kopper, heller vann i håndflatene deres, og ønsker dem hell og lykke og en god helse. Vannet er et symbol på renselse, og har ofte urter i seg.

Siden Songkran faller på den varmeste tiden av året i Thailand, har dette utviklet seg til regulære vannkriger med hageslanger og store vannpistoler. Kalk (eller baby talkum) kastes eller smøres i ansiktene på hverandre. I kontrollerte former er også dette en hyggelig skikk, og det var ikke fritt for at også kollegaene på Aibel så frem til dette, på fredag kl. 3.

En viktig del av seremonien er at vannet som brukes først
skal renses av buddha-statuen. Noen bruker også anledningen
til å avlegge nyttårsløfter (akkurat som i vår kultur)

Presis på tiden var det smekk fullt i kantinen, og lederne i selskapet (deriblant meg) ble plassert på stoler fremme ved musikkanlegget. Og på en lang rekke, kom alle de ansatte med renset vann fullt av velluktende urter og helte i håndflatene våre. Vi ønsket hverandre på denne måten "Happy Songkran", som underforstått er at "må vi leve lenge nok til å møtes slik også neste år".

Når alle hadde gjort sine lykkeønskninger, var det iskrem til alle, vannkrig og gruppebilder.

Ikke fritt for at det ble litt kaldt å avslutte arbeidsdagen innendørs i kald aircondition, og aldri har jeg kommet våtere og mer sølete tilbake til et hotellrom.

Meg og Kanjanapa, vår dyktige innkjøps-leder

Suriya er prosjektleder for Aibel Thailand, og fikk virkelig
gjennomgå (ikke helt ufrivillig da) under vannkrigen

Odd Asle, som jeg har jobbet med på forskjellige
prosjekter i snart 7 år, er øverste norske leder
på prosjektet i Thailand

Is, frukt og snacks til alle etter velsignelsen