Jeg er ikke noe spa menneske, og synes det er bortkastet tid og penger å kjøpe vidunderkurer, kremer og vulkansteiner. Og jeg synes det er tåpelig å tusle rundt i badekåper mellom badstuer og kar med forskjellige typer damp og vann. Men, jeg har et unntak! Jeg tror på at godt stell med føttene og stimulering av nervebanene som sprer seg derfra opp i hele kroppen, er godt for oss.Derfor er det svært passende at en flyplass jeg kjenner godt, hovedflyplassen i Bangkok, har et lite spa der reisende på businessklassene kan få en halvtime gratis fotmassasje. Dette pleier jeg å benytte meg av hver gang jeg reiser hjem herfra.
Forestill deg at du har jobbet en intens uke i solsteiken, har gått kilometre med vernesko og kjeledress på modulene, og du gleder deg til å legge komfort setet ditt bakover og sove deg hjem til Norge. Du åpner dørene med de festlige dørklinkene formet som kvinnehender, og blir ønsket velkommen av de sedvanlige smilene, to håndflater mot hverandre og et "sawadee"!
Du blir ført inn i et halvmørkt rom, persiennene er trukket for vinduene så støyene fra de millionene med mennesker som passerer forbi der ute blir borte og du er alene. Rommet er møblert med mørke tremøbler, du synker ned i en ørelappstol og legger føttene på en liten puff. Lysestaker i gull og harpemusikk er med på å sette stemningen. Du rekker et sekund med mental avslapping før massøren kommer inn.
Hun er liten, som thaier flest, og er kledd i vide haremsbukser i silke med broderier. Kontrasten til svensken i naborommet som insisterer på å beholde sokkene på er stor. Hun vasker føttene dine med varme håndkler, og myker dermed opp den slitne huden på fotbladet. Vannet er lett parfymert, det lukter mynte så du kjenner det svir ørlite i neseboret.Hun har sterke fingre, det kjenner det når hun har tatt krem på og begynner å kna musklene i foten med begge tomlene. Harde bevegelser, hun vet hva hun gjør. Men, det gjør godt, du kjenner at fotsvettekjertlene skremmes til taushet, og du kjenner at dine stive skuldre sakte senkes ned i "være hjemme" stilling.
Før du vet ordet av det, har du sovnet, og du våkner igjen når halvtimen er over, beina er sånn passe mørbanket, og du kjenner deg på ny klar til å ta skoene på og hverdagens skritt og tråkk med optimisme
