King David Hotell i Jerusalem |
Juni
2013, vi er i Jerusalem på film-oppdrag for Brunstadfesten i Drammen, og jakter
etter en location å gjøre dybdeintervjuer med vårt intervjuobjekt.
Vi holder
til på King David Hotell i Jerusalem, den berømte byens aller beste hotell.
Hotellet der konger, presidenter, rockestjerner og supermodeller bestiller rom
når de er på visitt i den Hellige Stad.
På
forhånd har vi spurte etter bekreftelser fra turoperatøren om det finnes
terrasser på hotellet med utsikt over gamlebyen, og fått til svar at slike er
det mange av. ”Trenger jeg å ringe hotellet og få bekreftelse”, spør jeg
reisebyrået. ”Neida”, får jeg til svar og beroliger meg selv med at damen tross
alt er mye bedre kjent i byen. Hun tar hundrevis av turister dit hvert år, jeg
har aldri vært der før
Men, da
vi kommer dit om kvelden første dagen for å sjekke forholdene, så er ingenting
i orden. Terrassene ute har ikke utsikt. Det har heller ikke terrassen i andre
etasje, som er forbeholdt gjester på suiter. Noen rom i fjerde og femte etasje
har små balkonger, men ingen av disse rommene er ledige.
Taket er
en mulighet. Der er det fantastisk utsikt over hele gamlebyen, til Oljeberget
og nesten til Dødehavet. Problemet er bare at hotellets security policy er
streng. Ingen får filme noenting på taket!
Da
gjenstår bare The Royal Suite.
Kongesuiten
er stedet der både Bill Clinton, Nelson Mandela, Silvio Berlusconi og Mark
Knopfler har vridd rumpene sine i urolig nattesøvn. Andre prominente gjester
har skålt i dyr champagne i suitens oppholdsrom og stue, og senere fått navnet
sitt gravert med gullskrift på gulvet i lobbyen.
Kongesuiten
kunne vi aller nådigst benytte hvis vi betalte 2000 US dollar for 3 timers
opptakstid. Det er 4000 kroner i timen i dagleie, og LITT mer enn vi hadde
budsjettert med. Vi konfererer raskt med vår sponsor hjemme i Norge, og får til
svar at det er OK, dersom dette tilfører filmen noe ekstra.
Vi sier
derfor JA til å få en omvisning i suiten.
Selvsagt
lar vi oss imponere av størrelsen, av de dyre møblene, og at all luksusen
statsoverhoder, kjendiser og rikfolk kan boltre seg i. Utsikten er det heller
ikke noe å si på. Vi ser kuppelen på Klippemoskeen, vi ser bymurene, Davids
Tårn og Oljeberget.
Problemet
er at rommet ikke har verken balkong eller vinduer som kan åpnes. Dette er ikke
bra for filmingen, og vi ender opp med å ditche hele hotellet som film location
og ty til plan B.
Slik er
det, heller ikke den mest luksuriøse suite på det mest luksuriøse hotell i
verdens helligste by trenger å være bra nok for oss vanlige mennesker.